P tokt med Sjmannspresten

Forfatter: Tekst: Odi Foto: Stig & Mon 

Nordic har, som dere vil se et annet sted i bladet, feiret Loy Kratong ombord på King Olav. Og vi var så heldige å få en liten førjulssamtale med Pattaya`s og Thailand` sjømannsprest, Lars Haugan, når vi så alikevel var i samme båt. Det må da også vere den ultimate settingen for en samtale med nettopp en Sjømannsprest.

I det King Olav tøffer utover i solefallstimen starter så smått fyrverkeriet inne på stranda, det er som om at vi blir ønsket ”takk for oppholdet, og velkommen igjen” fra byen...men hva det er som gjør at en godt voksen prest fra det nordligste Norge, velger å komme til oss frivillige exilnordmenn i Thailand, det er hva bladfyken sitter og lurer på slik innledningsvis her ute på Siambukta.

- Jeg hadde jo alt vikariert i Spania og på Gran Kanaria, og vært en kort tur som Norsjøprest, og så en dag fikk jeg telefon fra hovedkontoret i Bergen. De spurte kort og godt om jeg kunne tenke meg utfordringen og jobben. - Hva visste du om Pattaya på det tidspunkt? - Lite og ingenting, bare slikt som en gjennomsnittsnordmann har lest i media. Men jeg ble godt oppdatert før jeg svarte endelig ja.

Jeg hadde aldri vært i Asia, men kirkens ønske om en godt voksen person oppfyllte jeg jo... Det var en spennende utfordring jeg bare måtte ta. - Og du angrer ikke? - Tvert imot. Jeg har et godt og meningsfullt liv, jeg trives som prest. Rent pengemessig tjente jeg nok atskillig bedre som advokat – men jeg har en rikere tilværelse. Her må NIT ile til med litt data om Lars Haugan.

Han er opprinnelig trønder, men regner seg mest som finnmarking. 62 år har han rukket å bli, og han har en ganske så allsidig bakgrunn som spenner fra Juridisk Fakultet i Oslo via Fengselsskolen (ja, noen går faktisk på skole for å komme i fengsel) til Menighetsfakultetet. Også i forsikringsbransjen har han en fortid. NIT vil tro at denne livsballasten kommer godt med i den krevende jobben det må være å være prest i en by som Pattaya, med alle de forskjellige miljøene som her finnes.

- Du er ambassadeansatt også? - Ja, jo, som sjømannsprest er jeg tilknyttet ambassaden som attachè, og er også med i beredskapsgruppen hvis større ulykker eller katastrofer hvor nordmenn er innvolvert, skulle skje. - I spalten din i NIT skriver du ofte om idrett, kultur og historie. - Ja, jeg mener det er veldig viktig å kjenne sine røtter. Være seg bevisst sammenhengen en er født inn i, og bakgrunnen for at vi er der vi er i dag.

- Gudstroen, kom den tidlig eller sent? - Jeg kan vel nesten si at jeg fikk den inn med morsmelka, så den kom tidlig og har fulgt meg trofast gjennom hele livet. Jeg har alltid trodd på Gud, og det har gitt meg en grunnleggende positiv dimensjon i tilværelsen. - Hvordan ser en god dag for deg ut? - En god og meningsfull dag er når jeg kan snakke med mennesker om Jesus Kristus, være samtalepartner, og kanskje evne å så kimen til en levede gudstro. Mitt oppdrag som prest kan kanskje best sammenlignes med døperen Johannes der han står og peker på Jesus og sier: ”Se der er Guds sønn, som bærer verdens synder”.

Det er meningsfullt å gjøre en god jobb, og å samarbeide med den gode staben vi har her ved Sjømannskirken i Pattaya. Og ikke minst alle de frivillige. - Mye å gjøre? - Åja, men det er godt. Jeg føler at jeg får utrolig mye tilbake. Men vi er den sjømannskirken i verden som har flest sosiale saker å ta oss av og hjelpe til med. Ca. 1 300 timer går med bare til det årlig. I 2005 hadde vi mellom 40 og 50 vielser. I år nærmere 110. Vi har faktisk vært tvunget til å si nei til noen.