Anders Friestad, en ekte norsk strutsefarmer i Pak Chong

Forfatter: Helt p jorde i Pak Chong: Stig & Mon & Plaa og Odi 

Vet du ikke hvor Pak Chong er, så er ikke det så vanskelig som det kanskje høres ut. Det er bare å følge hovedvei nr. 2 fra Bangkok i retning Nakhon Ratchasima så kommer du dit, men derifra og til å finne fram til Anders Friestads strutsefarm er en annen skål. Tegna kart og adskillige telefonsamtaler måtte til før ”stifinner” Stig svingte oss inn på riktig sted ikke så langt unna nasjonalparken Khao Yai.

Der ble vi møtt og ønsket velkommen av en hvithåret slank nordmann på drøye 60 år. Vi måtte skylle skoene/sandalene i formalinvann før vi fi kk komme inn på området, da en aldri kan være forsiktig nok i disse Bird Flu-tider. Og der, nede på jordet, spankulerte et par hundre flotte fugler omkring i tilsynelatende opphøyet ro. Det latinske navnet er Struthio Camelus...


Anders Friestad, aktiv pensjonist og hobbybonde

- Hvor lenge har du drevet med dette Anders? - Siden 2001, og i 2003 fikk farmen QMS ISO certifikat fra Llooyd`s i London, så dette er ikke noe å kimse av. Dette er seriøst i alle ledd. - Men hvorfor Anders, hadde du erfaring som bonde fra Norge? Eller var det drømmen om: Tilbake til naturen?

- Nei, nei. Overhodet ikke. Jeg ønsket bare å gjøre noe helt anna enn det som hadde vært i yrket mitt. Jeg hadde kjørt Thailand på kryss og tvers både på veier som står på kart, og på slike som ikke er nevnt noe sted, og kunne Thailand geografisk ut og inn, og her i Pak Chong var det så fredfullt og fint at det ble til at jeg slo meg til her. Men jeg er ikke den som bare kan sitte i ro og se på at gresset gror, jeg måtte ha noe å gjøre. Og så ble det struts.

Debatten rundt tusenårsskiftet gikk jo mye på Mad Cow sykdommen, så jeg slo ifra meg å starte med kyr, ja og som sagt, så ble det struts. Men jeg brukte jo et års tid på å lese og lære før jeg satte i gang da. Studier og forarbeid, heter det vel. Og nå har Anders Friestad lisens til å ha 1 800 struts på den 100 Rai store farmen sin. Men når vi er der, har han ”bare” drøye 200 fugler, men det er jo ikke spurv vi snakker om.


Her er sjefen på bruket! Han skal ikke spises men brukes til avl!

De krever mye stell, og Anders har 5 heltidsannsatte som jobber fra 5 morgen til 7 kveld. Telecominginøren som ble strutsefarmer - Hva var det som fikk deg til å dra til Thailand i første omgang? - Jeg ble sendt hit i 1980 på jobb fra firmaet som den gang het Elektrisk Bureau, og så balla det på seg, og nå har jeg vært her i 30 år.

 

 

 

Bl. a. 5 år for Norconsult som telekom-ingeniør. Jeg jobba som konsulent med utbyggingen av telefonnettet i Thailand, for Telenor og TOT. Det var som nevnt jobben som førte meg rundt i hele landet. Anders er egentlig fra Mandal og det høres, selv etter 30 år i Thailand. Han er forøvrig en av de få farangene vi har møtt som har permanent oppholdstillatelse i landet.

- Hvordan fikk du det? - Du vet jo hvor viktig det er med gode kontakter i Thailand, svarer han, og så snakker vi ikke mer om den saken. - Så det var ikke thai-jentene som lokka deg hit? - Nei jeg er nok unntaket slik, flirer Anders. Men jeg er både gift og har barn med en thaikvinne, men kona bor og jobber i Bangkok, og dette har ikke hun noe med. Her oppe er det bare meg og fuglene mine.


Mons datter Plaa med et lite egg

 

 

Visste du at en struts kan løpe i opptil 80 km. i timen? Du bør heller ikke erte på deg en. Et spark kan faktisk drepe en løve eller en okse, og strutsen kan bli