Er det mulig for utlendinger å forstå Thai-politikk? Del 2

Det eneste partiet av noe størrelse som ikke har en skjorte-farge er demokratene, som forøvrig er landets eldste parti.  (Eller har de også en skjortefarge? I så fall kan dere alle se hvor lite denne ferske kommentatoren vet.) Men demokratene har som nevnt i del 1 til gjengjeld  Statsministeren: Khun Abhisit Veijjajiva.


Verdens peneste
Om han sa min søster da hun var på besøk for noen måneder siden at: - Thailand har i hvert fall verdens peneste og kjekkeste statsminister. (Der fikk du den Jens) Og min søster faller ikke for hvem som helst...i mellomtiden har det jo vært valg i Norge, og i skrivende stund anes det ikke om Jens Stoltenberg fortsetter, eller om foreks. Siv Jensen får sjangsen. Litt spennende det også, men ikke i forhold til Thai politikk. (I ettertid viser det seg at Jensemann fortsetter, og like bra kan vel det være)

Chamber of Commerce
Odi og en del andre farang-Pattaya-boere reiste sågar ens ærend inn til Bangkok for å høre den nybakte statsminister Khun Abhisit  snakke om den politiske situasjonen i landet, særlig for utenlandske næringsdrivende og for det internasjonale Chamber of Commerce, hvor gamle NIT (selvsagt) var medlem i den norske. Så fikk jeg sagt det også. Og nå har Abhisit sittet ganske så trygt, hvis en ser bort fra opptøyene i april,  drøye 10 mnd. Ikke dårlig da han var spådd ”å vare” maks 3.

Lovlig demokratisk valgt regjering
Rødskjortene hevder at den nåverende regeringen ikke er demokratisk valgt. De har rett i at de ikke er valgt direkte av folket, men jeg gjentar grunnen her: En politisk gruppering under ledelse av nevnte Nevin brøt med Pheu Thai partiet og dannet sitt eget parti: Bumjai Thai. Demokratene fikk også med seg noen små-partier, og slik så en koalisjonsregjering dagens lys. Noe som selvsagt var, og er, til stor frustrasjon for partiet  Pheu Thai, og ikke minst for rødskjortene, og ikke å forglemme Khun Thaksin som sitter i frivillig exil i Dubai og snakker på videosnutter og i telefon til sine frustrere tilhengere opptil flere ganger i uken, uten at det ser ut til å hjelpe.
Men den sittende regjeringen er helt lovlig demokratisk valgt av de folkevalgte representantene, hvis noen fremdeles er usikre på det. Jeg hører rett som det er nordmenn, som  tydeligvis har lyttet til sine Issan-koner, hevde å vite det motsatte...

Merk dere navnet: Nevi Chidchob
Navnet Nevin tror jeg forøvrig vi alle kommer til å få høre enda mer til i fremtiden. Nevin er sønn av sin far fra Buriram, og han er i skrivende stund ordstyrer i parlamentet, og er 83 år gamle Chai  Chidchob. Han har nok sett og opplevd det meste etter sitt lange liv i thai politikk, og har sikkert lært sin sønn en del knep.

Mange navn, samme parti
”Pheu Thai” er det største opposissjonspartiet og det er de som utgjør ”rødskjortenes” politiske ving.  Thai Rak Thai (Thaier elsker thaier) var jo som kjent for de fleste, Thaksins baby. Grunnen til at Nevis gruppe  gikk over til ”fienden” var bl.a. ifølge ham selv i et TV-intervju, at Thaksin utpekte Chomchai, som er gift med Thaksins søster, til ny statsminister istedet for at Samak som var den første etterfølgeren og statsminister under PPP (People Power Party). Men det var selvsagt flere grunner, og en amatørobservatør som undertegnede kan bare gjette på hva som ble sagt under forhandlingene.

Samak var statsminister i 77 dager
Det var de militære (grønnskjortene) som gjorde statskupp i 2006 og kasta Thaksin Shinawatra fra maktens tinde. Thailand hadde deretter militær-regering i et drøyt år før ny folkeavstemming i 2007, som etterfølgeren til Thai Rak Thai, PPP (People Power Party) vant, og Khun Samak var statsminister i 77 dager, før han måtte gå som følge av at han hadde andre betalte verv utenfor politikken, og det er ikke lov. Selv ikke det å lage mat på TV. Samak skal forøvrig være en glimrende kokk.
Somchai, som etterfulgte Samak fikk enda kortere tid i posten, men jeg husker ikke antall dager.

De militære
Hvilken rolle de militære spiller i dagens politikk vet jeg veldig lite om. De lærde strides ser jeg i aviser og andre media, men det er klart at de militære styrker i ethvert land har stor makt, det skulle bare mangle.
Demonstrasjjonene i Pattaya og senere Bangkok i vår, da Thailand skulle være vertskap for ASEAN viste jo til slutt hvem de støttet, etter at rødskjortene i flere dager hadde stilt landet i forlegenhet internasjonalt, og Asean-møte måtte utsettes m.m. Men til syvende og sist ble det klart at de militære samla står bak den lovlig valgte nåverende regjeringen.
ASEAN møte med alle statsministrene blir nå avholdt i Cha Am og Hua Hin 23 - 25 oktober, og jeg vil tro at sikkerheten denne gang er 100 % på plass.

Å spå om fremtiden er umulig
Avslutningsvis vil jeg bare ha sagt at det å følge med fra dag til dag i thai-politikk er både spennende og krevende, men ingen får meg, en gjest i landet med bare overflatekunnskap om det aller meste, til å trekke noen som helst konklusjoner eller å komme med en analyse av stoda. Selv den nære fortiden kan vere vanskelig å holde styr på når det gjelder å gjengi  korrekt hva som skjedde og hvorfor. Så det å spå om framtiden, det er umulig.
Jeg har selvsagt mine personlige meninger og ønsker, også politisk for Thailand, men de skal forbli   private, da jeg i likhet med alle andre turister her i landet ikke har noe jeg skulle ha sagt. Slik er det, og det skal vi bare være glade for. Tenk om alle faranger med sine forskjellige bakgrunner og definisjoner av demokrati også skulle blande seg inn...
Følgende lille setning kan stå som avslutning: I business, politikk og kjærlighet er de fleste allianser  mulig.