Tanker etter en Buddha dag.

Starten på perioden(regntiden) da munkene
skal være inne i templene for å meditere osv

.Det er mange flotte templer rundt omkring i thailand og man finner dem overalt. Templene har mange funksjoner i thailandsk kultur og i daglig-livet til mange thaier.

 I dag var det stor Buddha dag og vi måtte jo på besøk i tempelet hvor den eldste sønnen til min kone er munk, vi var med på det rituelle og satt og hørte på sjefsmunken ( de andre kaller han pa eller pappa) snakke om forskjellig som jeg ikke forsto et pip av, men når min kone fortalte meg litt av det han snakket om så vekket det umiddelbart interesse.

Munkene i alle templer rundt i Thailand er pliktige av myndighetene til å hjelpe barna som er på barnehjem med penger til skolegang, og dette tempelet hadde et barnehjem hvor de ga en del mere enn det de var pålagt, og munkene var tilgjengelige for barna hvis det var noe de ville snakke med en person om, en som kanskje ikke var så nær,eller i familie. Det fungerer nesten som en slags psykologi tjeneste for barna. Munkene underviser også på barnehemmet.

Jeg blir mere og mere fasinert av dette samfunnet som jeg nå lever i, for de har så mye som vi ikke oppfatter med vår livstil, som ikke alltid passer så godt inn her, etter det jeg kan se.

Det er mange regler som munkene lever etter, en av dem jeg som "dum farang” ikke skjønte med en gang, er at selv en mor kan ikke kalle munke-sønnen sin med navnet hans, long pi heter han hos oss nå, men selvfølgelig greide jo jeg å si navnet hans høyt og tydelig ved flere anledninger, men igjen så er jo jeg bare en ”dum farang” som de ikke forventer så mye av, så jeg blir unskyldt for slike tabber. 

 Munkene er jo også hevet over vanlige mennesker, så når jeg skal gi noe til min sønn så er det selvfølgelig en spesiell måte å gjøre det på også, men hvis mor eller en av søstrene til long pi skal gi han noe, så kan de ikke gi det direkte i hendene hans, så han finner frem et lite orangefarget tøystykke, og jentene legger det de vil gi munken på dette tøystykket, og han kan dra det til seg, uten at de er i fysisk kontakt med hverandre. Selv en mor kan ikke gi sin sønn en klem fordi en munk kan ikke ha fysisk kontakt med det andre kjønn.

Templene er jo også en samlingsplass hvor alle er velkommen, og her kan du sitte å snakke med en av munkene hvis du trenger en nøytral person å betro deg til, eller bare diskutere hva som helst. Det fungerer veldig bra og det er tydelig at mange kommer innom templene uten å skulle noe spesielt. 

Personlig så synes jeg det er fint å vandre rundt i templene, du ser at munkene har en indre ro, i hvert fall virker det slikt. I templene er det også alltid mye å knipse bilder av, kyllinger som springer rundt, hunder i alle fasonger og munkene som er så forsjellige som bare mennesker kan være der de tusler rundt med de forsjellige gjøre-mål de har for dagen.

Ta dere en tur i litt forsjellige templer når dere er i Thailand, for her er det mye å se, og etter å ha vandret rundt en stund, er du som oftest breddfull med en masse spørsmål om hva, hvordan og hvorfor, og da er det bare å spørre for det er som regel alltid noen som snakker bra engelsk i et tempel.
                                                                                                                
Tekst & Foto: Bjørn Johannesen