Verdens beste natteliv finner du i Bangkok

Den verdensomspennende hotel-booking-siten Agoda har nylig sluppet resultatet av sin store undersøkelse om hvilken byer brukerne, og det er jo de som vet hva de snakker om, syns er best i verden når det gjelder natteliv, med alt det ordet innebærer.

Nattelivet ble rata fra 1 til 5. 1 betydde dårlig, og 5 alldelses udmerket. Resultatet ble klart etter at over 113 000 Agoda-reisende hadde svart på spørsmålet da oppholdet deres i byene var over.

Bangkok ble kalt Thailands energiske hovedstad, kjent for sine Tuk Tuker, templer og gatemat, etterfulgt av Dubai, før Boracay på Filipinene kapra 3-djeplassen. Jeg har aldri før tenkt på Dubai som en Night Life by, men tar gjerne imot info om hva som tilbys der. Thaksin har jo flytttet dit, så noe må det være ...



Soi Cowboy i Asokeområde av Bangkok ble nevnt som et go go bar område som trekker hundretusener av besøkende årlig, og likeså Walking Street i Pattaya, som energisk forsøker  å få sine gjester til å  få ”blow of some steam” som de skriver. Odi er som kjent så fintfølende at han våger seg ikke på å oversette dette om å få sluppet ut steam fra den mennesklige trykk-koker. Men han sjønner hva Bangkok Post mener, tror han.
 Lista fra Agoda nevner de 25 beste byene, og Thailand har ved siden av Bangkok som nummer 1, Pattaya på fjerde, Phuket på femte, Samui og  Chiang Mai på hengholdsvis 16 og 27de plass. Ikke snaut.

Slike kåringer avslører jo litt av hvorfor så mange av oss elsker Thailand. Det er ikke en grunn, men dette er en av dem, og en viktig sådan.


Tokyo er på femte og Bali på tiende. Singapore og Sidney på 14 og 15, mens London kaprer en vissen 18de plass, og Paris, som tydeligvis må ha tapt seg de seinere åt, er helt nede på 24 plass, etterfulgt av nykommeren Siam Reap i Cambodia.



Er det nødvendig å nevne at hverken Oslo, Stavanger eller Bergen er på lista? Det er heller ikke Stockholm og ei heller Kjøben, mens både muslimske Jakarta og Kuala Lumpur er der på sin 20 og 21 plass.

                                                                                                      

Tekst: Odi    Foto: Stig og Mon