Sterk trio p Lindas

 Flott trio; fra v. Ivan, Hans Petter Hansen og Trine

Siste sjangse til å oppleve Trine, Ivan og Hans Petter Hansen live: fredag 25 januar!

Duoen Trine & Ivanov, fra henholdsvis Bergen og Bulgaria, forsterka med  Stavangerartisten Han Petter Hansen har i januar og februar hatt 7 svingende show på Lindas Restaurant.

 

 Folk dansa, spiste og koste seg

Duoen Trine & Ivan var ukjent for oss fra tidligere, men var så absolutt et hyggelig musikalsk bekjentskap. Det gikk bl. a. i svensktopplåter som ”Säg inte nei, säg kanskje, kansje kanskje” og ”Jag trodde änglarna fanns”.
Også polkalåter hadde plass på kveldens program, og når dansegolvet var fyllt med dansende og hoppende nordmenn og kvinner utbrøt vår kelner med store øyne og et bredt smil: ”farang ba”. Tolk det som et kompliment!
Gjestene disse kveldene fikk også en avdeling med Sputnik & Vivian, de to skaper alltid  smil og godt humør der de opptrer. Denne gang var det også Sputnik-trusesalg og inntekten fra det donerer paret fra Drangedal til Baan Jing Jai barnehjem. Frank fra sjømannskirken var en av dem som sikret seg et par.



 Hans Petter Hansen i 1975 

”Sjømann, hvorfor drømme” er vel opprinnelig en tysk slager, men den gjør seg utrolig godt i Hans Petter Hansens versjon, og en annen av hitlåtene fra 1970 tallet som må nevnes er ”Paloma Blanca”. Sistnevnte lå 14 uker på VG lista. Men rekorden har ”Jeg kommer snart igjen” fra 1974, den lå hele 25 uker på lista. Det ble også sangen han valgte å avslutte kvelden på Lindas med, og om det kunne tolkes som en bekreftelse på at Stavangerartisten Hans Petter Hansen kommer igjen neste år, svarte han bekreftende på. 

 Alt for en god sak, sier Frank fra Sjømannskirken og viser sin nyerhvervede Sputniktruse.

-
Første gang jeg sang offentlig var i 1967, forteller Hans Petter, og det var sangen Hasta Luego, og så fortsatte han med sanger som ”It`s now or never” og Send me the pillow that you dream on”. Og for en stemmeprakt han har!
 
Men det aller, aller fineste øyeblikket var da han sang ”Å eg veit meg eit land” uten tonefølge. Det var sterkt å oppleve det en januarkveld i Pattaya. Velkommen igjen.