Siden redaktøren av Nordic skrev om sladder i septembernummeret av Nordic – og en annen artikkel som fortalte om handikapsenter Mahathai (Redemtorist Centre) som min gamle venn Father Brennan startet, vil jeg gjerne fortelle hvordan sladder kan drepe – her i Pattaya - og i dette tilfellet drepte det et av de fineste menneskene her. Den katolske presten Father Ray Brennan.

Satt og hørte på radioen her i gamlelandet, og der ble det sagt at 270 milliarder kroner har blitt tapt i oljefondet siden nyttår. Årsaken var blant annet bankkrisen i USA. Det var sannelig mye penger tenkte jeg, nå vil det nok rulle noen hoder innenfor de som forvalter disse milliardene.

I Norge ble fiolinisten Arve Tellefsen og Norway Cup sjefen Frode Kyvåg nasjonalhelter da de for noen år siden fikk barn etter de var fylt 60 - og med kvinner på nærmere halvparten av deres egen alder! Hvorfor er den samme norske nasjonen - og dens offentlige og halvoffentlige representanter – negative og nedlatende når norske menn (med ofte høyere alder enn de to i Norge) får barn med yngre kvinner (også på halvparten av deres egen alder) når dette barnet er blitt til pga en kjærlighetshistorie i Thailand?

Halvard Liene fylte 70 år den 1. juni.
Han ble født i Bø Telemark 1.6. 1938. Han har hele sitt liv jobbet med grønt og frukt. Bortsett fra han var i Gaza fra 1958 til 1959. I 1979 starter han egen foretning med frukt og grønt i Hegdehaugsveien i Oslo. Solgte foretningen i 1985, og begynte som grossist til han gikk av med pensjon.

Han har tydeligvis ikke glemt det med befruktning, for i desember 2007 ble han far for tredje gang. Feiringen ble holdt på Sigurds brune kafe, og meny for dagen var ekte norsk VILT gryte, rekecoktail og varm eplekake med is og kaffe med tilbehør.
Gratulerer med dagen Halvard! og hell og lykke følge deg i mange,mange år fremover.

Sigurd Trubadur

Forfatteren Sigbjørn Hølmebak skrev antagelig en av de mest kjente kronikker i nyere norsk historie. Den sto i Dagbladet på femtitallet og het ”BRØNNPISSEREN!”

Nordic i Thailand,ved redaktør 0dd Jan Sandsdalen.

Ja, 0di, du har en leder i marsnummeret som fortjener en komentar. Du tillater deg å kritisere Nav utland og deres dekning av sykehus og andre helsetjenester for nordmenn bosatt i Thailand.

”De glemte” ble skrevet etter en drikkeperiode for en del år siden. Det reflekterer vel en del tanker som en del av oss får når en er fanget i alkoholismens trell. Jeg har heldigvis vært tørrlagt i noen år nå. Diktet kan selvfølgelig gjelde også for ikke alkoholikere. Jeg har brukt ”menn” som betgnelse for kjønn i diktet, men det kan være like aktuelt for kvinner.

Leserinnlegg
Sitter her og ser i september utgaven av Nordic i Thailand, og leste innlegget på lesersiden om din distrubisjonsmåte av bladet. Jeg er helt enig med Geir Steen i det han sier her. Bladet skulle egentlig hete - Nordic i Pattaya - og ikke - Nordic i Thailand -.

Dette har jeg snakket med deg om på en tidligere mail til deg,men jeg forstod deg sånn at bladet var bare beregnet på de som bodde i Pattaya området. Tenk deg selv, Odi. Dersom du hadde distrubiert bladet rundt om i hele thailand,så kunne du få mere innlegg og anonsering fra andre nordmenn som har småbedrifter her og ikke bare fra BAR og MAT miljøet i Pattaya.

Jeg for min del syns at de samme annonsene går igjen fra utgave til utgave. Men ok.annonser må man ha. Det er der det er penger å hente. Så du får ta det opp til ny vurdering hva bladet angår. Vi som bor på utsiden av Pattaya, ønsker bladet spredd over det ganske land.
Svein Magne Sivertsen

Kjære Svein Sivertsen
Vi i Nordic er selvsagt svært glade for at skandinavere, også utenfor Pattaya leser og har glede av magasinet, og det er, og har hele tiden, vært fullt mulig å få det tilsendt, bare så det er sagt, nok en gang. (2000 B. f. 1 år)

Verden har aldri vært rettferdig, og blir det neppe med det første. Det er mange fordeler med å leve i Pattaya, og noen ulemper. Det er sikkert noen fordeler ved å leve ”i bushen” også, bl.a. er det billigere, men jeg går utifra at det også er noen ulemper. Og en av dem er altså for noen at de ikke kan hente seg et gratis Nordic hver mnd.

I Pattaya har annonsører betalt for bladet via sine annonser, og har med i avtalen at vi skal levere et visst antall blader til dem. Hvem de så gir bladet videre til av sine kunder, er og må være fullstendig opp til dem. Jeg tror ikke mange skandinaviske business-eiere ute i provinsene er interessert i å annonsere hos oss.

Da hadde vi nok fått forespørsler for lenge siden, og vi har på 5 år ikke hørt et pip fra noen av dem. I Bangkok er det bare ambassadene som mottar bladet gratis, det blir levert på konsulatene her i Pattaya, så sørger de selv for å bringe det videre.

Det kommer ikke til å bli noen edring i vår praksis på dette området i overskuelig framtid.
Odi

Nordic beklager
Vi har mottatt klage fra en leser om at vi kriminaliserer en hel yrkesgruppe i artikkelen ”Det er lett å bli lurt her i Pattaya”, av vår medarbeider Arvid Tviberg, i oktoberutgaven av Nordic. Det er i så fall milevis ifra vår og Arvids intensjon. Det skjønner sikkert de fleste.

Men redaktøren må gi klager rett i at en setning i artikkelen er noe uheldig formulert, det skulle redaktøren selvsagt sett før bladet gikk i trykken, og bedt forfatteren ”bygge om” den setningen, slik at den ikke kunne feiltolkes. Det ble altså ikke sett og gjort, og det beklager Nordic oppriktig.

Det dreide seg om at du risikerte å bli lurt når du leide moped. Forf. skulle skrevet at du kan risikere å bli lurt, eller i det minste føle deg lurt, hvis du ikke følger forpliktelsene dine ved leie av moped osv.

Og leieavtalen er skrevet på thai, noe mange faranger på ferie naturlig nok har problemer med å lese. Og så følger forf. opp med at du må låse sykkelen osv. for at ikke du skal få skylda hvis mopeden blir stjålet, og bli erstatningspliktig

Leserbrevet vi mottok i sakens anledning var på over 4

 

Historien om Nancy, en ekte thaihund

 

Et leserbrev:
Som en betraktning fra barkrakken så får jeg også håpe at redaksjonen i bladet som nå så fint kaller seg Nordic i Thailand skjønner at et gratisblad også burde sendes ut til de nordiske stedene som vil ha bladet - rundt om i hele Thailand. Hvis en ikke skjønner dette så burde en nok forandre navnet til Nordic Pattaya.

Jeg tror faktisk at også annonsørene ønsker at bladet blir sendt til andre steder og leses av flest mulig folk også utenfor Pattaya.

Nå ligger det haugevis av blader som ikke blir lest eller tatt med på mange forskjellige barer i Pattaya. Så det leste opplaget er nok mye mindre enn redaksjonen trolig selv tror – men kanskje en bare driter i det så lenge annonsene kommer inn?En behøver ikke etablere kontor som en prøvde i Puket. Det holder med å sende bladet til de stedene som ber om det rundt om i Thailand. Et budsjett på ca.1000 Bath rekker nok langt her.

Redaktøren sa så fint til meg en gang: En kan jo abonnere på det. Da så han faktisk ut som han selv trodde at han var redaktør i en meget stor avis. Men kjære redaktør, en abonnerer ikke på et blad som er gratis og som en også kaller Nordic i Thailand. Da er det gratis for alle i Thailand. Det stiller seg selvfølgelig annerledes hvis en ønsker det tilsendt til et sted utenfor Thailand.
Geir Steen

Nordic Red. lurer på om det er andre av våre lesere som har synspunkter på dette? Vi er selvsagt lutter øre til konstruktiv kritikk, men er usikre på om overforstående leserbrev fra Geir Steen er representativt i så måte. Kom med synspunkter. Vennlig hilsen: Odi (Odd Jan Sandsdalen, Redaktør)

Har sittet og lest oversettelsen fra boken om Buddha.. Den er nok dessverre en alt for gammet utgave... MYE har skjedd rundt Buddha etter at denne boken ble skrevet..
Jeg har hatt den æren å få besøke fødestedet til Buddha... Få visste at fødestedet til Buddha var funnet før godt ut i 1990 årene..
Alt gikk egentlig stille for seg, også etter at FN under U Thant i 1967 bestemte å utvikle Lumbini i Nepal... Stedet ligger nær Phokara, Nepals nest største by, og rett under Annapurna Range..
Japan tok seg av det arkitektoniske, sammen med FN, og pengeinnsamlingen begynte..Planleggingen skjøt fart i 1978, også pengeinnsamlingene.. Men det var enda mange krefter som måtte forenes Et utall møter ble holdt snart verden rundt, før man i 1988 tok den endelige bestemmelsen om å gjenskape Buddhas fødested: Lumbini..

Men enda var det mye som skulle bestemmes, og barrierer flyttes, før noe kunne gjøres ..
Men iallefall, i 1995 var Buddhas fødested gjenskapt...snart 15 år etter den norske oversettelsen, og over 50 år etter boken av Tuxen ble skrevet i 1930. Også lenge etter at Buddhas fødested var funnet.. Som det går frem av innholdet, visste ikke engang oversetteren i 1981, om hva som var på gang..
Paul Tuxens bok om Buddha er fra 1930, og er i dag alt for gammel for å gjengi starten på buddismen opprinnelse.. Til og med India har omsider godtatt at Buddha ble fødd i Nepal... noe hele den buddistiske verden gjorde i 1980 årene. Historien om det hele finnes her: www.lumbiniinteractive.org.np
Mvh Sivert Sæterbø, Phuket.
Kjære Sivert og alle lesere av ”Legenden om Buddha” og vårt månedlige utdrag fra boka om buddhismen. Det stemmer at boka er ”gammel”, men innholdet i ”myten om Buddha” forandrer seg ikke om det går noen år. Den stammer, som de fleste vet, fra drøyt 500 år før vår tidsregning!
Og hva som eventuelt kan bevises vitenskaplig når det gjelder fødested osv. er irelevant, slik jeg forstår buddhismen, for de fleste.

Nordic syns en enkel og lettfattelig innføring i Buddhismen var langt viktigere å få ut til våre skandinaviske lesere, i et buddhistisk land, enn å delta i en debatt om hvor eksakt fødestedet måtte ha vært, noe vi overhodet ikke er kapable til.
Vennlig hilsen Red.

Vi var ett blandat sällskap, som efter att ha läst artikeln om ”att skaffa Visa på Penang”, bestämde oss för att göra denna resa. Med Nordic i Thailand som vägledning skaffade vi flygbiljetter på Internet genom AirAsia. Det var det billigaste alternativet och betalningen gick utan problem. Väl framme på Penangs flygplats följde vi anvisningarna om pengauttag och taxibiljetter. Vi hade 2 taxibilar 76 ringit kostade det eftersom vi var 5 personer i sällskapet. Två Svenskar, en Norrman, en Amerikan och en Thai. Färden gick till Georgetown och Chulia street för att söka upp HerrAbdul Manaff. Där tog vår tur slut.

Jeg viser til innlegg av Per-Ola Sverre i Nordics oktoberutgave. Først og fremst beklager jeg at Per-Ola Sverres samboer fant møtet med ambassaden ubehagelig. Alle som oppsøker ambassaden skal behandles med respekt og høflighet.

Den Norske Aambassaden, nok en gang!

Brudd på Norsk Forvaltningslov? Det var alt annet enn et hyggelig møte med norske myndigheter da min thaisamboer her i Thailand skulle søke om 3 mnd. turistvisum til Norge.

I luke 3 på ambassaden 4 september 2006 satt en thaidame som tok imot nødvendige søknadsdokumenter.
I all offentlighet og under påhør av andre mennesker uvedkommende den angjeldende søknad, stilte saksbehandleren private personlige spørsmål til min samboer så nesten alle tilstdeværende kunne høre hva som ble sagt.
Spørsmålene var av typen: ”Når traff du din venn? Hva gjør dere sammen? Hvorfor jobber du ikke? Når traff dere hverandre? Hvor lenge har dere vært sammen? Hva gjorde du i Norge sist gang? Hvorfor gifter dere dere ikke? Hvordan møttes dere? Hvor mye penger får du? etc. etc.

Min thaisamboer opplevde denne utspørringen mer som et forhør i all offentlighet enn som en samtale for å kontrollere de foreliggende søknadsdokumenter som ble innlevert.
Det var en underlig opplevelse for min venninne å måtte stå skolerett i luka å svare på høyst private spørsmål angjeldende den private sfære; og dette ble åpenbart utlagt for alle som var tilstede i lokalet. Mange nyskjerrige spiset ører og fant det meget undeholdende til stor sjenanse for visumsøker.
Dette ”avhøret” fortonte seg mest som krenkende, trakkaserende og mistenkeliggjørende for den det gjalt, og det hører også med til historien at min kjæreste aldri har jobba som gledespike i bar før, eller vært lovbryter, hvis det er slike personer man ønsker å granske lever og nyrer på, uten å mene at personer med slik bakgrunn er noe dårligere mennesker enn andre.

Det vi nå lurer på er om denne ”intervjuteknikken”, som norsk utenriksstasjon praktiserer, er i tråd med norsk forvaltningslov?
Eller kan det være at saksbehandler har misforstått oppgaven sin? Vil den samme prosedyre fortsatt bli praktisert, eller er en forandring å vente? Konklusjon: ”Å henge ut folk i luka” i påhør av uvedkommende er lite sømmelig!
Bør ikke norsk utenriksstasjon holde seg for god til å gjøre slikt, uansett hvor det er i verden?

NB! Det forventes at ansvarig myndighetsperson svarer på denne artikkelen.
Per-Ola Sverre

Flott Terje!

Jeg har vanligvis ikke så veldig interesse eller glede av mange slags reisebrev, men vil gjerne komme med ros til Terje Engø for en flott fortelling fra Cambodias innsjø, Tonle Sap.

Den er flott skrevet, med fine bilder samt, og ikke minst, masse lokalinformasjon, kunnskap og viten om landet. Dette gjør at vi som lesere vet så mye mer om dette fremmede landet etter å ha lest din artikkel. Informasjon som ellers er vanskelig å finne uten at man selv har reist mye omkring.

Dette er med på å høyne kvaliteten på Nordic i Thailand, som jeg mener blir bedre og bedre. Jeg vet hvor vanskelig det er å få opplysninger om ting i et fremmedland. Grunnet blandt annet språkproblemer.

Magne Haraldsen

 

Til alle dere så langt borte… en liten julehilsen fra ”over there”! Tenk når vi står opp her i New Orleans så er dere alt ferdig med dagen. Det er 12 timer forskjell på døgnrytmen vår – har ofte tenkt og bedt for dere når jeg legger meg og dere altså er i starten av en ny dag!